Mari Solei´s Kanaliseringer

Oppvåkningen fra den tredje dimisjonen.

Skrevet av Mari Solei

Det hellige fjell ”SAANA” Dato: 21 januar 2006

 

Jeg har skrevet denne fortellingen i samarbeid med mitt høyeste selv og Sananda for å forklare menneskeheten hvordan det kan føles og gå over i en ny energi. Les dette som en fabel eller historie som kan oppleves i deg selv.

 

ALT ER KJÆRLIGHET”

 

Jeg står på fjellet og ser. Inni meg føler jeg meg sliten etter veien jeg har gått over markene, stiene og klippene hit. Siste del av veien har jeg kloret meg fast i klippene som har vært glatte. Fjellet og steinene renset porene mine og cellene mine etter hvert som jeg nærmet meg toppen. Inne imellom var fjellet skittent og sleipt av en grøtete masse som jeg ikke kunne se igjennom. Dette var blokkeringer som ble forløst fra rennende sår inni meg. Sårene ble vasket og healet etter hvert som jeg gikk.

Bak hver stein jeg passerte fant jeg en større forståelse - en større sannhet. Hver gang jeg klarte å skyve grå steinene unna kunne jeg se klarere og se den krystallen som lå der til meg. Dette ble min drivkraft. Mange ganger raste jeg ned å måtte begynne på nytt. Jeg søkte da ly i de tette skogene og bak klippene. Jeg følte meg som en ensom ulv på vandring gjennom skyggenes dal etter noe jeg ikke viste hva var. Noe inni meg drev meg fremover - noe stort og brennende. Sjelen min lengtet etter noe større derfor måtte jeg se bak hver fjelltopp jeg skimtet i det fjerne. Jeg kan symbolisere denne følelsen med Guddommelig frihet. Hver gang jeg kom på toppen så jeg den krystallen som lå bak gråsteinen jeg hadde passert. I slike øyeblikk følte jeg med rik over den sannheten som langsomt holdt på å komme til syne for meg. At den krystallen jeg fant var meg selv og min indre sannhet om hvem jeg var ble klarere og klarere for meg. Friheten ble sterkere og sterkere jo nærmere jeg kom til toppen av fjellet.

 

Trykt lener jeg meg bakover mot det hellige fjellet Saana jeg sitter mot. Jeg sitter mot en varde og føler at spenningene holder på å forløses fra min kropp. Samtidig blir mine sanser sterkere inni meg. Rundt meg aner jeg stillheten som smyger seg rundt meg og som fyller min kropps indre tempel. Stillheten er fylt av en hel energi som omslutter meg. Et tomrom fylles opp inni meg som lenge - lenge har vært tomt. I tomrommet lukter jeg jord og en sødme av en ren blomster lukt. Jordlukten er sterk og lukker opp mine indre sanser som en blomst opp mot himmelen. Blomsten strekker oppover mot himmelen og tar imot solstrålene som viser seg. Jeg strekker meg oppover og mine armer svaier i vinden. Jeg ser nedover min kropp og ser at stilken som er min kropp er sterk og har en viten om at jeg er renhet og kjærlighet. Men ikke bare det - jeg bærer lyset og mørket i meg. Uten den ene kan jeg ikke se den andre. Jeg fylles av noen vakre enkle ord som flyter som kjærlighets prana gjennom meg.

 

ALT ER KJÆRLIGHET – hvor kom de fra.?

Som en visking gjennom vinden som rørte mitt kinn kom ordene.

 

Jeg ser mine røtter som forgreiner seg inn i moderjord, som før har fløtte oppå jorden. Jeg ser at røttene mine er kraftige og bærer en stor visdom inni seg. Jeg ser at alt dette er meg.

Armene mine lengter etter å omfavne ”Guds ”skaperverk. Jeg ser jeg bærer er en del av denne skapelsen og langsomt legger jeg armene om min kropp i ydmykhet for alt den har gitt meg av erfaring som mitt tempel i en menneskekropp.

 

Ordene kommer på nytt til meg

ALT ER KJÆRLIGHET

 

Jeg føler en tåke som letter - en tåke av ensomhet og offer som letter inni meg. Langt borte et sted ser jeg skygger som truer denne sammensmeltningen som skal få skje. Men ingenting kan hindre meg lenger.

 

Jeg skimter ansiktene til menneskene som stritter imot og som prøver å flykte og klamre seg til steinen på marken i blindhet, slik jeg selv har gjort. De prøver fortsatt å glemme og vil fremdeles leve i en lukket verden. Alt er slik det skal være. Alle er vi der vi skal være til en hver tid. Ansiktene til menneskene bærer masker, som prøver å skjule seg i tåken bak sløret. Langt borte kan jeg skimte et lys som skinner inn i tåken og som vanskelig klarer å skjule den smerten som sees der.

Bak maskene kan jeg se ensomhet og smerteskrik - jeg kan se frykten som klamrer seg til kroppene som søker forløsning i form av å bli synlig. Menneskene skubber hverandre hit og dit og jeg opplever at de ikke har noen vilje i seg selv. De lar seg bli brukt for å bli elsket. Jeg ser at dette er det store spillet jeg selv har levd i og likeså menneskeheten. Jeg ser at bak maskene har vi alltid vært elsket, men at vi har glemt.

På nytt kommer ordene til meg – denne gangen sterkere.

 

ALT ER KJÆRLIGHET – samtidig opplever jeg å bli omfavnet av en kappe av lys. Jeg vet inni meg hvem det var. Og tårene mine renner i ydmyk het over et så stort besøk.

 

Jeg ser utover sletten foran meg som i en tåke.

Jeg ser menneskene bruker knyttnevene og ord mot hverandre som rommer et forsøk på makt og kontroll. Jeg ser ordene og energien rommer et behov for å bli sett og elsket. Bak ordene sitter det ensomhet og et forlatt menneske i fortvilelse, frykt og sinne. Jeg ser at sinne og ensomheten er et forsvar for at ingen skal se oss i et øyeblikk av bitterhet og hat. Jeg ser vi alle er med i den store kampene mellom lys og mørke. Hvem har rett? Jeg ser at ingenting er rett og ingenting er galt. Alt er pakket inn i en dyp forkledning og erfaring om hvem vi er. I maskene er det dype furer etter lidelse av alle slags følelser. Etter hvert kan jeg se nakenheten som sliter med å komme frem gjennom alt. Lengselen har tært seg inn i kroppens celleminne som torner av indre smerte som river opp sårene. Vi har gjennom gol gata gang på gang og korsfestet oss seg. Sårene gaper opp mot himmelen og søker forløsning og bli healet. Sårene er innvendig. Ingenting slipper unna smertens favn. Vi slipper ingen unna.

Lyset er komt nærmere og mange mennesker har stanset opp og står stille og venter. I stillheten er det en hvisking som kan høres og som ties i hjel.

 

ALT ER KJÆRLIGHET!

 

Alle kan føle at det er noe nytt som ligger uberørt foran dem, som de ikke kan se - bare føle. Ennå vet de ikke hva som foregår inni seg og rundt seg og uvissheten sliter mellom kontroll og frykt. Opp i alt kan en følelse av lengsel etter frihet sanses.

 

Lyset er sterkere nu. Fra fjellet er lyset blitt sterkere. Som lyskastere og armer fulle av kjærlighet åpner energien seg opp imot menneskene. Noen ser og kjenner det inne i seg - noen ikke. Alle lengter og ser og føler, men ingen våger og kjenne å ta imot lyset som flommer imot seg. I mykhet som et barns berøring omfavner lyset menneskene uten at de vet om det. Lyset borer seg inn i deres celleminne og synliggjør all smerten på innsiden. Alt kommer til syne - alt det som er skapt på alle måter. Ingenting kan skjules i dette lyset. Lyset bærer Kristus i seg og den rene sannhet.

 

ALT ER KJÆRLIGHET!

 

Over hele jorden flommer lyset fra nord. Lyset bærer krystallenergiens hemmeligheter i seg - den indre krystall som er altet enhet Gud. Til syne kommer den rene sannhet inn til hvert menneske der vi er. Stille berøres menneskenes hjerter med en vag berøring av en indre naken følelse om at kampen er snart slutt. Krystallen som sees i lyset er slipt og glitrer i alle regnbuens farger og fasetter. Menneskene kan enda ikke se at krystallen er dem selv. Men i sin blindhet snur de seg vekk og vil ikke se - for lyset er skarpt og blendende. Det er som om menneskekroppene ikke tåler lyset. Menneskene stanser med den nye følelsen som kan kjennes, men fortsetter videre med og sloss om plass på veien og i forhold hvem som har rett og hvem som har galt. Jeg ser maskene faller av og vendes opp mot himmelen og jeg kan se at det er blitt vanskelig å skjule seg. En stille nakenhet kommer frem bak maskene som skjuler seg. Kroppene detter om på marken og skriker etter kjærlighet. Skrikene høres i hele universet. Det er den gamle energien som forløses. Jeg ser fjellene rister omkring meg - alle fjellene som er passert på veien min. Alt smuldres opp og raser sammen som Babylons tårn.

Så kommer det en renselse som skyller over markene der menneskene står. Noen klamrer seg fast i den gamle energien og prøver å reise det gamle byggverket. Men ingenting kan holde fast eller bygges opp med den gamle strukturene. Jeg ser menneskene på marken langsomt overgir seg. Den gamle energien letter og bak sløret kan jeg se et tempel ta plass. Det indre tempel som er krystallen i hvert menneske. Fra fjellets kjerne kommer det opp krystaller som lyser opp alt på overflaten. Energiene flyter fra Fader himmel og Moder jords som en gral utover landskapet og gjennom dalen helt ned til sletten som menneskene befinner seg på. Jeg ser sletten mye tydeligere. Jeg ser menneskene tydeligere. Jeg føler en glede inni meg i dypet av min sjel som løfter meg opp og inn i mitt hjerte. En boblende glede fyller det indre i meg og mitt stille rom som tidligere rommet bare tomhet. Jeg ser utover dalen og ser en del av meg selv blant menneskene der nede på sletten som holder på å bli fri. Noen av menneskene på sletten kjenner jeg - andre ikke. Noen kjenner jeg som min familie og noen som mine venner Jeg ser at jeg er en del av maskene som forløses og jeg kjenner at huden min gløder av krystallenergien som ekspanderer ut fra meg.

Jeg ser inni øynene på de som er rundt meg og endelig kan jeg se alt som det er. En stille ydmykhet fyller meg over det jeg har valgt før jeg kom til jorden første gang. Jeg kan se veien og reisen min klart og jeg kan se at alt er over med å erfare dualitetens slør. Jeg kan se veien og alle maskene mine som skjulte rommene inni meg. Jeg kan se kloremerkene mine langs stien jeg har gått. Jeg kan se fotsporene mine som er fulle av blod og lidelse. Jeg kan se hendene mine som er såre av arbeid og tynget av ansvar jeg trodde jeg hadde for alle andre. Alt har vært slik det skulle ha vært - alt har vært en erfaring med å gå i en menneskekropp. Alt handlet om å erfare energi på alle måter. Mørke og lyset hånd i hånd. Jeg kan se blodsporene etter de som har gått på stiene ved siden av meg. Jeg kan se at mange har gått foran meg og mange har gått bak meg. Alt har vært fantastisk.

I dag står jeg på fjellets topp samtidig står jeg på sletten og kan se ansiktene rundt meg der jeg står. Jeg ser de er like slitne som jeg er og jeg kan føle en lettelse over at den gamle energien slipper. Jeg går mot dem og vi omfavner hverandre som brødre og søstere. Nakne viser vi hverandre vår indre krystaller som er blitt vakre edelstener på veien. Hver enkelts sannhet er like fantastisk. Friheten som bølger gjennom oss kan oppleves som en eksplosjon av indre krystaller som løsner i våre kropper.

 

ALT ER KJÆRLIGHET SIER VINDEN, FJELLET, TRÆRNE, GRESSET – ALT SYNGER TIL MEG :

 

Da står han foran meg - Jesus. Han smiler og sier: Ja - Mari Solei slik er det: Alt er kjærlighet – du er kjærlighet – dere er alle kjærlighet og skapt utefra kjærlighet. Kjærlighet er grunnsteinen til all skapelse. Slik er det for dere alle menneskebarn av jorden.

 

Fjellet SANNA lyser opp mot himmelen. Fjellet energi har skjult mye for oss mennesker. Den gamle energien bar på en stor hemmelighet, den sanne skaperkraften som er i oss alle. Energiene har holdt den nye jord - den nye bevissthet som kommer frem. Bak alt finnes den kjærligheten, ydmykheten og visdommen som vi alle er av. Alt har vært der med i en annen virkelighet, som har vært skjult for menneskene på marken. Jeg kan se at jeg er en av dem og dem er en av meg. Vi er alle Guder og Gudinner som fyller hver vår plass i skapelsen. Vi er Guder og gudinner som vender hjem. Vi går fra nord ut i verden med denne viten som fyller hvert hjerte. Santa koora er gralsenergien som forløser den indre krystallen i oss alle. Jeg ser vi alle er Santa koora og sammensatt av alle kodene inni oss. Jeg kan se at krystallenergien er det indre lys nord lys energien som lyser opp fjellets indre og ytre. Jeg kan se at fjellet er oss mennesker.

Sakte glider sløret helt vekk og nordlyset flommer over natthimmelen og vinker til menneskene på sletten. Det beveger seg i alle regnbuens farger og menneskene ser med en større viten og bevissthet enn tidligere.

Jeg ser den hvite rose kommer til syne på fjellets topp. Den hvite rose er menneskene åndelige sannhet som vender tilbake. Den røde rose klynger seg rundt føttene til menneskene og bærer fruktene og næringen til rosens topp. Jeg kan se at stilken er menneskenes vei fra enhet Gud tilbake til enhet Gud. Den hvite rose og den røde rose har oppfylt sin viten over det å være menneske i den tredje dimisjonen. Alt var skapt for å forstå hva som rommet oss og den sanne skapelse innvendig fra. Gjennom å forlate oss selv i skyggenes dal. Jeg kan se at mitt valg har ført meg nærmere Enhet Gud i meg Dette er menneskene jeg ser på vei hjem fra illusjonene - bak sløret - bak maskene.

Jeg ser at den største illusjonen vi skapte var at det fantes bare en bevissthet.

 

Endelig skjer det vi alle har ventet på - LYSET KOMMER TIL OSS og viser oss at vi er lyset ENHET GUD.

Klem fra Mari Solei

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

17.11 | 15:43

Jeg snakket nettop med din mann ,siden du ikke var i form . Satt inn 1200kr for none dager siden i forskudd +2400kr nå. Altså en time igjen,når du har tid

...
18.03 | 00:43

Tusen takk for mange gode lesetimer med deg. Jeg har hørt den del om deg gjennom min healer. God og lærerik side <3

...
27.02 | 17:33

Tusen takk skjønne deg. Stor klem.

...
22.10 | 15:39

Takk for åpenbaringen <3

...
Du liker denne siden